Nursery

Nikolai Astrup, Norske landskap. På Henie Onstad Kunstsenter

  • Vi tok bussen til Henie Onstad kunstsenter for å se på utstillingen med Nikolai Astrup og fire andre samtidskunstnere (-grupper). Samtidskunsten skal peke på økologi og prinsipper for utvikling av et bærekraftig landbruk, står det på nettsidene, og utenfor kunstsenteret har Benjamin Alexander Huseby laget en hage med “ugress”, mens Åsa Sonjasdatter har plantet kjøttpoteter og laget en kompostutedo.

    Jeg liker veldig godt fargene han brukte, oljemalingen.

    Ja, se palmebladene på dette bildet, minner meg om Torggata Botaniske.

    Hehe, men jeg liker bare ikke hus i malerier, det ser ofte feil ut.

    Her er det rabarbara.

    Og se denne kjolen, fine mønstre.

    Jeg liker hvordan han har latt tynne trær og greiner komme i forgrunnen på noen av maleriene. Andre malerier ser ut som når du skal ta et bilde og passer på at det ikke kommer noe “i veien”, mens her kommer rare trær og blader liksom foran motivet og skaper mer dybde i bildet.

    Dybde, og andre forhold til naturen, heh. Det hadde ikke jeg tenkt på.

    Arbeid med naturen er et tema som går igjen her tror jeg, alle jobber i hagen med et eller annet. Det er også et dikt, ganske kjent, som er skrevet til Vårnatt i Hagen, av Olav H. Hauge: “Kan hende drøymde dei um dette her / å møtast på ein klote, på ein stad / der hegg og apal stend i syreblad”. Han har jo skrevet om Katten også. Men dette er en sonett, Petrarcasonett faktisk…

    Jajaja.

    Hehe, men det er et veldig fint dikt, lurer på om de har tatt med i utstillinga.

    Jeg liker hvordan han var helt manisk på å male blader, det er jo også et arbeid med naturen, og se her hvordan han får med alle ulike typer blader og teksturer. Det er ikke bare grønt.

    Kanskje han hadde god kjennskap til trær og planter, at han visste hva de het og hvordan de så ut liksom.

    Kan godt være. Men la oss se på St.hans-bålene, det står at hardingfele var ulovlig i Norge frem til 1920 fordi den ble forbundet med djevelens musikk.

    Ha, det visste jeg ikke, men jeg kom på en annen forfatter, Hans E. Kinck, som har skrevet en novelle som heter “Felen i vilde skogen”, og nå får jeg bruk for norskpensumet, for i den historien da, er det en som spiller hardingfele og blir helt gal, han spiller og spiller mer og mer intenst før han mister alt og rømmer ut i skogen. Så kanskje de er inne på samme tema. Kinck var også ekspresjonistisk, naturmotiver mystikk, og så videre. Og jeg vet ikke om jeg ville sagt at økologi er den mest presise beskrivelsen her, jeg nevnte jo arbeid, men kanskje mystiske landskaper eller “naturkraft”, eller noe.

    Tittelen er Norske landskap da, og det er jo ikke alltid om å gjøre å finne den mest altomfattende beskrivelsen.

    Neinei, men se her Åsa Sonjasdotter skriver også masse om arbeid, og industrialisering, poteter og poteter. Astrup stakk jo av fra industrien og lagde seg en egen gård.

    True. Og selv om det er mye tekst så står folk og leser.

    Ikke sant, det er skrevet som en ganske spennende fortelling, hun har en god tone. Egentlig så leser jeg mest og så skipper jeg nesten bildene.

    Men sier hun at det er for mange mennesker på jorda? Burde det bli færre?

    Jeg vet ikke om det er helt dét hun sier, hun kommenterer vel mer at industrialisering, eller kommersialisering, eller hva vi skal kalle det, av kunstgjødsel har gitt en voldsom økning i verdensbefolkningen, og man kan jo kanskje si at den økningen er motivert av å skaffe flere potensielle kunder og kjøpere av kunstgjødsel, eller poteter da.

    Jeg skulle ønske hun kunne si mer om denne kjøtt-poteten, jeg lurer på hvordan den fikk det navnet. Men jeg liker Haraway sitatet her, og at Åsa kaller naturen for “Henne”.

    Ah, jeg vet ikke helt, Haraway sier jo at hun heller vil være en cyborg enn en goddess.

    Hehe, la oss se mer på Huseby da, her er det en sopp.

    Den reflekteres også, fine fotografier. Åh, jeg lurer på hvem denne modellen er, han ser veldig bra ut, er det en vi kjenner tror du?

    Hehe, kanskje, kjenner du noen med mange føflekker?

    Usikker. Men se her dette øyet med et lite hår som stikker ut og skaper uorden i det ellers veldig ryddige motivet. Type samme virkemiddel som Astrup kanskje? med de der trærne i forgrunnen mener jeg.

    Sant, en liten detalj der altså.

    Så du det andre rommet, hvor arkitekturen liksom ledet oss frem mot vinduene? Og så var det plutselig et tre som dekka hele utsikten, og så “hagen” med ugress. Det var veldig fint gjort, ingen verker på veggene heller, og etter å ha sett all naturen til Astrup så så jeg trærne, bladene og gresset liksom ekstra godt gjennom vinduet. Susan Sontag, som jeg leser nå da, sier at kunsten, og omtalen av den, liksom kan skjerpe sansene våre, eller opplevelsen av verden, kanskje. Eller, at vi kan se en stein som om det var første gang jeg så en stein, blabla.

    Du lille litteraturnørd.

    Hehe, okok. Her er Futurefarmers da.

    Vet du, jeg tror ikke jeg gidder å se på det engang.

    Ah, men jeg vil i hvert fall prøve å forstå hvorfor jeg synes det er så irriterende.

    Kanskje fordi alle verkene deres har en mega lang tekst for å forklare hva det er for noe.

    Denne skal skape debatt om allemannsretten, de har gått fra Bjørvika og ut hit og tatt med seg rusk og rask de fant på veien. Dritspennende da, litt ståltråd som de bruker til å gjerde inn ulike plastsekker

    skal det skape debatt? Om hva da? Setter verket noen premisser for å diskutere noen ting i det hele tatt? Det inviterer ikke akkurat til samtale.

    Ja, nei, det er ganske platt. Men dette er siste rommet, videoer.

    Åja, fra Tunet til Astrup, eller deromkring?

    Ja, og så har de noen sitater av ham også. Jeg liker det, ustillingsarkitekturen ligner mye på den i Astrup-rommene, og videoene har de samme motivene som maleriene, bare at her er det levende bilder.

    Samme farger også, eller “palett”, ja det ser bra ut.

    Ja, og han/de? var også glad i ugress, eller hvorfor noe kalles ugress kanskje.