John Savio på Studiesalen

POP-UP-utstilling: Savios billedverden

Nasjonalgalleriet

  • Jeg hjalp besteforeldrene mine med å sette sammen en IKEA-stol da jeg kom på at Nasjonalgalleriet arrangerte pop-up utstilling med John Savio (1902-1938). Bestemor og -far er også fra Finnmark, og han hadde introdusert meg for Savio tidligere. Bestefar snakket varmt om

    Savios tresnitt som klarer å fange bevegelser og hendelser fra livet på vidda. Snirklete detaljer og cowboy-gjeter som fanger reinsdyr med lasso. Jeg bladde i boka Finnmarksviddens kunst : «John Savio» av tidligere riksantikvar Harry Fett. Han ga Savio oppmerksomhet, men omtaler kunsteren med nedlatende forbauselse. Litt stemoderlig var pop-up utstillingen hos Nasjonalgalleriet også. Pop-up høres kult og innovativt ut, men utstillingen besto av grafikk som litt skjødesløst var lagt utover noen pulter i det lille kontoret museet kaller “Studiesalen.” Det var ikke så glamorøst.

    Uansett! Jeg liker Ganda (Gutt) veldig godt. En gutt med nedslåtte øyne har et arr på kinnet. Nesebeinet og kjevepartiet er tydelig markert, som en modell fra catwalken, og han har veldig fine lepper. Det er hemmelighetsfullt. Leppene, arret, trekkene i ansiktet blir en del av det stridige landskapet. Bildet virker skjært ut i fortrolighet. Det ligner profilbildet jeg bruker på Facebook, tatt av Tor Erik, min samboer, i et øyeblikk jeg ikke hadde lyst til å bli fotografert, samtidig som jeg gjør meg til. Hva var forholdet mellom Savio og gutten?

    Savio flyttet fra reinsdyr og livet på vidda til Oslo, hvor han drakk og ikke kom helt overens med resten av kunstmiljøet, i følge bestefar. Rivaler minner om noen som har drukket for mye. Motivet er langt mer dystert. Det er natt i en snødekt bakgate, en mann slåss mot en mørk skygge mens en kvinne står i bakgrunnen. Jeg forstår ikke hva VADE MEG betyr, men det står der, illevarslende. Mangler det et ord? Til venstre for “meg” er det mye plass. Hadde det stått “fra” ville ordene gitt tydeligere mening. Vik fra meg. Istedenfor virker bildet som en indre kamp mellom en mann og hans egen skygge.

    Rivaler, John Savio

    Savios tresnitt er ekspresjonistiske, omgivelsene uttrykker stemninger og bryter seg inn i karakterenes fremtoning. Menneskene har grove trekk, både været og en hardfør kultur virker å ha satt sine spor. Et annet bilde har tittelen Sjalusi, hvor en sur mann står i forgrunnen mens et par går i bakgrunnen. Store Norske Leksikon skriver at Savio likte Munch. Aqua Vita er to par og to tomflasker på vidda, et motiv ikke helt ulikt Dagen Derpå. Men Savios titler og motiver er mer rett frem, værharde landskap og fysisk arbeid får større plass. Andre motiver er av fjell og furuer, mens Ung Reingjeter ligner Friedrichs

    Wanderer above the Sea of Fog. Nasjonalgalleriet stilte også ut et et reinsdyr i solnedgang i sterke farger, det nærmet seg kanskje mer souvenir.

    Samme dag arrangerte Kulturrådet årskonferansen med tittelen “Samisk vrede”. Jeg leste bare presseteksten som velvillig forklarte at “mange unge samiske kunstnere bruker kunsten til å gi uttrykk for frustrasjon og for å synliggjøre egen virkelighet.” Vrede er ikke en helt passende beskrivelse av Savios bilder, selvom flere av dem har et urovekkende preg. I mange av bildene vender menneskene seg bort, kanskje handler det mer om ensomhet.

    PDF
    John Savio på studiesalen